Leder i styringsgruppa, Lill-Beathe Håpnes

- Hvis ikke du kan, så spør jeg bare kona

- Hvis ikke du kan, så spør jeg bare kona

«Det kan se ut til at virksomhetene trenger strategier for hvordan de kan «omsette» tanken om kjønnsbalanse på gruppenivå til de konkrete individuelle ansettelsesprosessene». Det skriver forfatterne av Fafo-rapporten fra 2019 om det kjønnsdelte arbeidsmarkedet i Norge. Dette virker å være tilfellet for kravet om 40% kjønnsbalanse i styrene også, all den tid man tyr til minste motstands vei.

For det skjer. Av ulike årsaker. For eksempel er noen virksomheter av den oppfatning at styremedlemmene må ha bransjekunnskap og bruker det som sitt hovedargument for sin pragmatiske tilnærming. Og det er jo sant det – at jobben med kandidatrekruttering blir krevende når bransjekunnskap legges som et premiss i rekrutteringen. For det norske arbeidsmarkedet er tydelig kjønnsdelt, hvor kvinner og menn jobber innenfor ulike yrker, næringer og sektorer. Det kommer klart frem i den nevnte rapporten fra Fafo.

Virksomheter innen mannsdominerte bransjer vil derfor utvilsomt måtte se til andre bransjer eller sektorer for å få tak i kvinner til sine styrer. Særlig nå når kravet om 40% kjønnsbalanse er inne i sitt andre innfasingsår. Det krever at man investerer tid og innsats, og med riktig tilnærming vil man kunne høste av denne innsatsen på sikt.

For i beste fall kan styret fungere som et kompetanseorgan for virksomheten.

Da er det av stor verdi om styremedlemmene besitter ulike typer kompetanser som kan tjene virksomheten i en stadig mer komplisert forretningsverden. Kanskje er det kompetanse innenfor internasjonalisering, bærekraft, HR, forretningsutvikling, jus eller markedsføring det styret trenger, fremfor enda flere medlemmer med samme bransjekompetanse som resten.

Ved å se til begge kjønn i et kjønnsdelt arbeidsmarked vil man med andre ord i større grad kunne oppnå et kompetansemangfold – som er en viktig nøkkel for fremtidig konkurransekraft og omstilling. Nyere forskning fra NTNU viser nemlig at det er variasjoner i ferdigheter, kompetanse, erfaringer og om styremedlemmene er «innsider» eller «outsider» som teller. Spesielt i møte med de stadig økende kravene til virksomheters samfunnsansvar.

Kvoteringen kan derfor ha fått for mye oppmerksomhet som et likestillingstiltak, når det er vel så mye et tiltak for nødvendig omstilling. Og omstilling er et styreansvar.

Mange har heldigvis skjønt det. Da er det de som er treigest ut med labben som vil tape mest med sin pragmatiske, minste motstands vei, hvor man enten reduserer antallet styremedlemmer eller spør kona for å fylle kvoten (ja, det skjer det også).

Skulle man derimot være interessert i å legge ned en innsats med rekrutteringsarbeidet for den virksomheten man har et personlig ansvar for, så kan vi informere om at det finnes en «Styrekandidatliste» på nettsidene til både Innherred- og Steinkjer Næringsforening. Vær bevisst på hva virksomheten trenger og søk etter kompetansen blant begge kjønn – og se hvordan det tar dere videre.

Og er du kvinne og ønsker en arena for kompetanseutvikling? Da er du hjertelig velkommen til å ta del i Nettverket Fredrikke Marie, som snart er oppe i 100 medlemmer og som har hatt over 100% medlemsøkning siden kravet om kjønnsbalanse ble innført i fjor. Her er det med andre ord mange kvinner som ønsker å gjøre en innsats for lokalt næringsliv, og som kan vise til kompetanse fra et bredt spekter av yrker, næringer og sektorer!

Styringsgruppa i Nettverket Fredrikke Marie, v/Lill-Beathe Håpnes (leder)